Offisiell statistikk for Rosenborg Ballklub - RBK

Kampreferat:

ROSENBORG SKREV FOTBALLHISTORIE

Spilte og kjempet seg til seier! Første debutant som har vunnet en finale. Ullevål søndag. Fra Adresseavisens utsendte medarbeider Arne Aanstad.

Rosenborg Ballklub realiserte i dag alle fotballklubbers hemmelige drøm: å vinne et norsk cupmesterskap med tilhørende Kongepokal og Norgesmestertittel! Det skjedde på Ullevål der kameratklubben fra Trondheim debutanter i en cupfinale, slo veteranene Odd, Skien med 3–2 etter ekstraomganger. Seieren var fortjent! Men bevares, hvilken dramatikk var det ikke i denne omkampen. Først henrykket Rosenborg ca. 29.500 tilskuere med glimrende fotball, – lukespill, presisjon i pasningen og guttene der de skulle være, også i avsluttende situasjoner, men de hadde uflaks og fikk bare en scoring. Det burde vært minst 3 i den halvtimen finspillet varte. Så falt Rosenborg av lasset, Odd kom for fullt siste kvarteret og beholdt taket på matchen i annen omgang. Utligningen kom etter 15 minutter og så begynte fighten for alvor.

Ekstraomganger!

Rosenborg frisket på og tok på nytt ledelsen i det 13. minutt. Utligning igjen da Odd etter bare 45 sek. spill etter pausen kjempen ballen i nettet. Så satte Rosenborgs matchvinner i disse to finalene, Eldar Hansen, et veritabelt punktum ved sin scoring etter 4 min. og 50 sek. i annen ekstraomgang. Resten var bare gigantisk fight om hver eneste ball. Den ene etter den annen av spillerne lå strødd på gressmatten og frisparkene dominerte. Selvfølgelig var det ingen god kamp spillemessig sett. Det kolossale tempoet, innsatsen og alt det som stod på spill, satte en stopper for det. Men matchen inneholdt ellers alle ingredienser som skal til for å skape en stor cupfinale, spenning, mange mål, situasjoner en masse og naturligvis var det en overveldende stemning. Ikke en mann gikk før det hele var over. Omkampen var tross alt også bedre enn den første finalen. Naturligvis savnet man Bispehaugen, savnet de store løyerne og det var ikke helt fullt idet «bare» 29.482 tilskuere befolket tribunene. Men Tordenskiold (Rosenborg) og Gregorius (Odd) med haleheng sørget for å få opp stemningen, flinke sportsfiskere imponerte med 90-meterskast, og så kom altså Rosenborg som stjal showet den første halvtimen og fikk hele Ullevål-massen (bortsett fra innbidte Skienspatrioter) i ryggen. Da det hele var over og Rosenborg hadde seiret, stormet de matten etter å ha stått startklare på sidelinjen de siste 10 minuttene. Spør om det var jubel! La oss så til slutt få understreke at det var alle tiders vær på Ullevål i dag. Bedre fotballvær kunne man ikke få på en sen oktoberdag!

Glimrende Rosenborgstart

Rosenborg vant det ganske betydningsfulle målvalget, og Rønnes ville spille mot solen før pause. Etterpå ville solen komme mere midt imot. Vanen tro startet trønderne med sjokkangrep på venstre, men Tingstads avsluttende heading ble et lett bytte for Kihle. Det skulle komme flere angrep av samme slaget. Odd prøvde nok å ta offensiven, men denne gang møtte de et forsvar som var forberedt på alle eventualiteter. Trønderne fant stilen fra annen omgang i semifinalen i Sandefjord, spillet gled ypperlig, ballen gikk fra mann til mann og spesielt angriperne foretok både overrakende og fikse trekk som skapte åpninger. La oss bare se på blokken: I det 9. minutt får Rosenborg frispark på 16-meteren som Fornes smeller over tverrliggeren. Så angriper Tingstad/Hansen på høyresiden. Tingstad legger inn et skreddersydd høyt innlegg, og Rønnes som øyner kjempesjansen stormer mot goalen og header, – over. 11 min: På nytt et nydelig Rosenborgangrep, Odder’ane, både keeper og backer samt Ragnar Larsen, er totalt utspilte og bare ser på at en frispilt Kåre Rønnes skyter halvmeteren utenfor åpen goal. Det var veldig ulikt Kåre ikke å lykkes på disse kjempesjansene. Uflaks!

Odd var statister.

Men Rosenborg ga seg ikke. Odd var mere eller mindre statister. De fremskutte angriperne Ødegård og Jacobsen gikk arbeidsløse mens mannen som skulle kjøre opp ballene, Ragnar Larsen, hadde mer enn nok å gjøre i det indre forsvar. Han tok forresten på seg veldige oppgaver. Da 14 minutter var gått lå ballen i nettet bak Kihle. Angrepet var flott, scoringen likeså, men Eldar Hansen var klart offside da han fikk ballen.

Annullert!

På ny frisk igjen! Rosenborg var fortsatt på offensiven slett ikke nevneverdig deprimert av uflaksen. Det ene nydelige angrepet fulgte det annen. I kampens annet kvarter var det en hel serie, men avslutningene lyktes ikke. Odd-forsvaret arbeidet meget godt og de hadde det nødvendige hellet. Men, Rosenborgangriperne var svært lite villige til å skyte. Så tilbake til blokken igjen: 23. min. Dagens største sjanse hittil. Etter et flott angrep befinner Svein E. Jacobsen seg plutselig på 5-meteren og han nøler ikke med å fyre av. Kihle eller en annen Odd’er (hvem skal være usagt) treffes av ballen og corneren innleder en serie av samme sorten og en hyperfarlig heading av Svein Erik. Dette fine Rosenborgspillet hadde tross alt et minus. Det ble skutt for lite og guttene lot seg alt for lett stille offside. En rekke tilbud kunne vært bedre utnyttet ved skudd istedenfor overlegg til medspillere som var i fin posisjon, men offside.

Da boblen sprakk.

Endelig lyktes det for Rosenborg. Hele laget var med i et godt angrep som i avsluttende fase gikk over på høyresiden. Der ble det triksing, hælkakker og fintinger og plutselig hadde Eldar Hansen ballen i fin posisjon. Han lurte Kihle som var rykket ut og plasserte ballen i motsatt hjørne. 1–0 til Rosenborg. Og den scoringen ble godkjent. Men så var det også slutt med dagens fine spill. Forbausende nok falt Rosenborg av lasset, og isteden ble det Odd som nå kjørte opp for fullt. Ragnar Larsen & co. sikret seg midtbanespillet, og i det 32. minutt kom Odds første målskudd. Så overlegen hadde Rosenborg faktisk vært. Men nå kom Odd-sjansene på løpende bånd. Farlig var det da Sverre Fornes i det 35. minutt hadde sin første store redning. Senere ble det flere. Det indre forsvaret hos Rosenborg fikk nå for alvor prøve seg mot stadig mere aggressive Odd-angrep. Fornes var i storslag og særlig sidebacks var minst 3 klasser bedre enn sist. Mellom seg hadde de en Harald Gulbrandsen roligere og hardere enn noen gang før. Alle scoringsforsøk ble avvist. Vel skjedde det etter en del besvær, men det gikk! Vi bør vel her også innskyte at nonsjalanse og unødige driblinger gav Odd mange tilbud. Etter pause kom Odd for fullt. Nå skulle de utlignes! Løperne var imidlertid ikke besjelet av den samme lagånd som Rosenborg i sin gode periode. Ragnar Larsen lå på midtbanen og smulet opp, leverte ballen til Ødegård eller Jacobsen. Så startet den som fikk ballen et solo driblingsraid, mens den andre fulgte etter og overtok ballen når muren ble for tett. Da var det som regel for sent. Men det røynet hardt på Rosenborg-forsvaret og et par ganger så man tilløp til panikk. Innsatsen var imidlertid til stede i fullt mon.

Rønnes skadet!

Bare etter 10 minutters spill ble Kåre Rønnes skadet og måtte ta en nokså lang pause utenfor sidelinjen. Senere i den ordinære tid var han bare halv mann og dette hadde meget stor betydning for midtbanespillet. Rosenborg hadde ingen sammenheng, Odd overtok det meste. Men også trønderne hadde en del angrep som ikke ble farlige fordi innleggene nokså ensidig kom innenfor Kihles domene. Odd hadde flere skudd og angrep, men Fornes og backene reddet i stor stil. På Ove Ødegårds skudd via stolpen og inn måtte imidlertid Sverre kapitulere for. 1–1 etter 15. min og nå trodde man faktisk, slik som spillet utviklet seg, at Rosenborg var fortapt. Det ser dog ut som om det må motgang til om dette unge laget skal vise tenner. Nå først begynte guttene å kjempe. Det ble hardt og røft spill, utallige frispark, men la oss også poengtere at Odd var ikke snille gutter de heller. som startet gamet. Etter 24. min. spill hadde Rosenborg atter en ball i mål, men goalen ble korrekt annullert for offside. Rønnes var tilsynelatende helt ferdig, gikk i sentrum og greide lite. Odd derimot kjørte hardt på og Olav Wang var halvt i svime etter at han tok et skudd fra Ragnar Larsen i ansiktet. Et ganske karakteristisk trekk ved Rosenborg-angrepene var løpernes tendens til å lage frispark i avgjørende situasjoner. Få minutter før slutt hadde Rosenborg en kjempesjanse til seier, men Tingstads skudd gikk utenom. Blokken: Klokken går, men 1–1 består. Innsatsen er på topp hos begge, men Rosenborg har overtaket de siste minuttene. Et kjempeskudd fra Odd som stryker tverrliggeren hadde nær avgjort kampen i siste sekund.

Fight etter fight i ekstraomgangene.

Trønderne tok seg beundringsverdig opp i ekstraomgangene. Rønnes var delvis reparert, deltok på nytt i midtbanespillet og det ble bedring. Det ble spilt uhyggelig hardt og delvis også rått. God fotball var det lite av, men mange sjanser, skudd og redninger. Snakk om dramatikk. Så, etter en forsering på venstresiden kom Paul Fornes igjennom og scoret uten sjanse for Kihle. 2–1 og det ble 10 minutters pause (for øvrig 5 for mye) og etter 45 sek., på sitt første angrep, nådde Ragnar Larsen et innlegg omtrent på målstreken og scoret 2–2. Nå ble det oftere frispark eller spill over sidelinjen enn spill i 2–3 trekk, men mange av frisparkene kan utvilsomt skrives på den gigantiske innsatsens konto. Verst var frisparkene like utenfor 16-meteren. Egil Nygård fyrte av gårde et slikt frispark. Kihle gikk opp, men halvklarte bare. Og der var Eldar Hansen påpasselig frempå og scoret, mens Svein Erik hoppet unna ballen. 3–2 til Rosenborg og thrilleren fortsatte. Tiden gikk, Rosenborg kjempet for å holde sin ledelse mens Odd slåss for utligning. Rønnes var bakerste back, frisk som aldri før. Nå var smertene glemt. Og det lyktes tross frispark, cornere etc.! Fløyten gikk for full tid, Rosenborg var norgesmester og nå stormet publikum banen. Alle kunne umulig være trøndere.

Arne Aanstad, Adresseavisen