Offisiell statistikk for Rosenborg Ballklub - RBK

Kampreferat:

KLART FOR OUTSIDERNES CUPFINALE!

Rosenborg kom for fullt i annen omgang SLO SANDEFJORD MED HELE 4–0!

Sandefjord søndag, fra Adresseavisens utsendte medarbeider Arne Aanstad.

Det er nesten ikke til å tro! Trøndelag har fått sin første finalist i cupmesterskapet. Rosenborg Ballklub greide mer enn de aller fleste hadde håpet. De ikke bare seiret i dagens semifinale mot Sandefjords Ballklubb, men de banket dem så solid som 4–0! Aldri var det tvil om hvem som var best, og i 2. omgang da Rosenborg-guttene riktig tok frem finspillet, ble rutinerte og sterke Sandefjord – en klubb som hører med til norsk fotballs aristokrater – så rundspilt som man sjelden ser et lag bli. Kort sagt: Rosenborg spilte godt før pause, men glimrende i 2. omgang. Da kom Rosenborg-stilen frem, guttene begynte å leke. Det var «skyvmil» mellom 2–3 og kanskje 4 og 5 spillere. Ballen gikk som en biljardkule med korte og presise pasninger rett på mannen, og Sandefjord-spillerne sprang nesten vettet at seg uten å få fatt i «læret». Rosenborgs innsats står og faller med humør og spill hos lagkapteinen, Kåre Rønnes. Da han et stykke ut i kampen begynte å få strømpene ned på hælene, ante man hvor landet lå. Han var i humør! Etter å ha spilt dårlig i flere kamper, blomstret han ut for fullt i dag og ble banens dominerende spiller.

Teamwork ga seier og finale, ungguttene var med på leken. De valset opp med sine mer berømte motstandere og var bedre enn motstanderne på alle plasser på laget. Javel, vi er oppglødd over denne Rosenborgseieren, men guttene fortjener rosen! Om fjorten dager, den 23. oktober, er det finalekamp, og Rosenborg vil da møte med antagelig det yngste lag som har stilt opp i norsk cupfinale. Gjennomsnittsalderen er som kjent bare vel 22 år. Det er ganske utrolig at det innen en kameratgjeng skal finnes så mange fotballtalenter som Rosenborg har vist frem i år. Bare få aner rekkevidden av Rosenborgs prestasjon. Sandefjord har ingen unnskyldning for dagens tap. De kan ikke snakke om å ha hatt en svart dag (og gjorde det da heller ikke) etter som de ble slått av et bedre lag. Mange spør kanskje om Thorbjørn Svenssen kunne ha stoppet Rosenborg? Vi tror ikke det. En mann kan ikke stoppe en flodbølge, den går rundt vollene. Det gjorde nemlig Rosenborg-guttene overfor Yngve Karlsen som hadde Svenssens plass i dag.

Vanskelige spilleforhold.

Ut på morgenkvisten og utover formiddagen tegnet alt til at man skulle få en ny, men litt «mildere versjon» av kvartfinalen mellom Rosenborg og Lisleby. Regnet silte ned uten stans, og det var kraftig vinddrag i luften. Heldigvis roet værgudene seg. Da Sandefjords Jens E. Møller tok avsparket etter at Rosenborg hadde vunnet målvalget, var det bare litt vind og nesten ikke regn. Gressmatten var imidlertid tung, glatt og vanskelig å spille på, og man må ikke bli forundret hjemme i Trondheim når man hører at det bare var ca. 8000 tilskuere. – Men regnet stjal 3000 – sa Sandefjords-arrangørene. Rosenborg tok også initiativet fra starten av og skaffet seg farlige målsjanser. Sandefjords keeper reddet forbløffende nok på streken etter at Fornes var igjennom. Rosenborg-spillet gikk pent på banen, men det var også tydelig at fremleggene var for lange og at løpeballer ikke hadde fnugg av sjanse til å lykkes på denne banen. I det 13. minutt hadde Paul Fornes en kjempesjanse. Han gikk igjennom og skjøt i hjørnet, men keeper slo ballen til corner. Så var det Sandefjords tur til å angripe, og etter en farlig utrusning av Sverre Fornes trillet ballen over dødlinjen mens han var ute av goalen.

Hjemmelaget viste atskillig mer tendens enn i starten, men de fikk aldri tak på midtbanespillet. De sporadiske angrepene var imidlertid farlige nok, og særlig indre venstre Trygve Tangen kom litt for ofte i god posisjon. Rosenborg-forsvaret kjempet imidlertid godt og laget drev atter spillet over på motpartens banehalvdel. Et nydelig angrep ble fikst avsluttet med scoring av Eldar Hansen, men goalen ble korrekt annullert for offside. Øyeblikket etter måtte Sverre Fornes utenom 16-meteren for å avverge en opplagt målsjanse. Like etter hadde han en flott redning, og så begynte Rosenborg å angripe, men dog uten å finne stilen. Mot slutten brakte en rekke farlige Sandefjord-angrep Rosenborg-forsvaret på gyngende grunn. Men heldigvis var Harald Gulbrandsen, som spilte glimrende, en kjedelig anstøtsten.

Og så begynte RBK å spille fotball!

Men så begynte moroa. Under 10-minuttshvilen i garderoben ble Rosenborg-guttene enige om at nå måtte de slutte med tullet og heller spille fotball. Altså korte og presise pasninger, og så fikk det gå som det ville. Etter 8 minutters spill ble Svein E. Jacobsen spilt igjennom. Han stormet frem med ballen, og goalen var tilsynelatende sikker. Så ble han hektet. Straffespark. Kåre Rønnes, eksekutør. Goal. Rosenborg ledet 1–0. Stor jubel blant fåtallige trøndere på tribunen. Men det ble ikke bare med denne ene goalen. Nå kom Rosenborg som på sitt beste, og man grep seg selv i å sammenligne med matchen mot Eik. Fikst småspill, villighet og en frekkhet uten like. Rønnes lå bak og arbeidet som en helt, sidehalves var med på notene, og wingene – Eldar Hansen og Svein E. Jacobsen – kom flott frem, og særlig sistnevnte, som ble sulteforet før pause, fikk nå sjanse til velkjente raids mot dødlinjen, og da ble det farlig. Belønningen kom også. Et hjørnespark fra venstre headet Kåre Rønnes mesterlig inn under tverrliggeren. 2–0, og nå skjønte publikum at det var alvor. Det var bare en halvtime igjen. Men også Sandefjord begynte å skjønne alvoret og kjørte hardt opp. De fikk overtaket en liten periode, vesentlig fordi Rosenborg trakk sine midtbanespillere litt ned. Sjanser ble det også. Møller passerte for en gang skyld Gulbrandsen og skjøt, men Sverre Fornes avverget. Et par ganger var det redninger på streken, og særlig Hvidsand var reddende engel i så måte. 2–1 lå i luften, men forsvaret var på høyde og Rønnes kjørte på nytt over på offensiven, skudd fulgte, og etter en del klabb og babb fikk Paul Fornes sjansen. Han nølte ikke, men skjøt brennhardt i nettet. En halv time var gått, Rosenborg ledet 3–0, laget spilte glimrende fotball, publikum var med og de gav applaus for åpen scene. Slaget var tapt for hjemmelaget, men det ble spilt god fotball, og da så. – Suverent, – sa sidemannen vår da Rosenborg etter 37 minutter atter en gang trillet ball i hatt med Sandefjord-forsvaret og Eldar Hansen brukte Yngve Karlsens rygg som vegg før han scoret målet som gav 4–0 og dagens sluttresultat.

Kåre Rønnes banens beste. Rosenborg spilte som man skjønner en meget god kamp i dag. Det var først og fremst teamwork i laget. Kanskje var spillet litt avventende før pause, men så kom det desto sterkere etterpå. Som også sagt innledningsvis så står og faller laget med Kåre Rønnes. Vi har aldri sett ham både slite og lykkes så mye som i dag. Han var banens beste spiller og den som kommer nærmest, var Harald Gulbrandsen hvis ro, styrke og plasseringsevne – både av seg selv og ballen – imponerte Vestfold-publikumet stort. Olav Wang spilte denne gang i stor stil – i begge omganger. Med sin rutine, kondisjon og teknikk laget han et sidehalfspill av høy klasse, men han hadde også en verdig makker i Egil Nygård, spesielt i det defensive spillet. Nygård var også oppe og skjøt et par ganger. Sverre Fornes hadde et par ypperlige redninger, men hadde pussig nok ikke så svært mye å gjøre i denne matchen. Sidebackene, Nils A. Eggen på høyre og kanskje spesielt Kjell Hvidsand på venstre, spilte sikkert og kontant og lot aldri sine winger få fred. Men det var løperrekken som skapte den store susen i dagens match, og vi kan nesten unnskylde Yngvar Karlsen som grep til ulovligheter for å stoppe den. Det var nemlig den eneste måten. Rønnes har vi nevnt for Birger Thingstad på indre høyre sørget for at Sandefjords farligste mann Hans Sperre, bare sjelden fikk anledning til å bygge opp angrepet. Farlige og hurtige Paul Fornes i midten ga Yngve Karlsen så mye å gjøre, at han sjelden kunne tre til sine sidebackers assistanse. Både Thingstad og Fornes var dessuten meget aktive i småspillet sammen med Eldar Hansen på høyre side. Sistnevnte spilte ypperlig og det samme gjelder Svein E. Jacobsen, som sto for det hurtige og eksplosive angrepsspillet. Vel det var mye om Rosenborg, men det fortjener det også. Sandefjord hadde en utakknemlig oppgave. Sandefjord-guttene har etter vår mening ikke noe å bebreide seg. De møtte et lag som både hadde bedre spill og innsats, og mere er det i grunnen ikke å si. Spillet ble for mye konsentrert om Hans Sperre som på langt nær spilte en tilsvarende rolle som på Lerkendal i august. Yngve Karlsen var alt i alt lagets bestemann, men oppgaven hans var meget vanskelig i dag. Ellers syntes vi at indre venstre Trygve Tangen kom best fra kampen på hjemmelaget. Aktiv i forsvar og farlig i angrep. Matchen var ikke så hard som man hadde grunn til å vente i en semifinale i cupen. Dette skyldtes kanskje at Rosenborg-spillerne ikke gikk lenge nok med ballen til at det ble knubs utav det. Dommeren, Birger Nilsen fra Gruner, hadde derfor en lett oppgave som han skilte seg fra med bravour. Han straffet Yngve Karlsens ulovligheter og var meget god.

Rosenborg har aldri spilt så godt før sier laglederen Richard Darell. Klaffer det like godt i finalen, vinner trønderne, sier Hans Sperre. Det hender av og til at en spiller blir publikums yndling i en fotballkamp. I semifinalen på Sandefjord stadion ble faktisk hele Rosenborg-laget Sandefjord-publikumets store yndling. Da laget spilte som best i annen omgang og faktisk trillet ball i hatt med sandefjordingene ga publikum seg ende over og de ga trønderne det bifall de fullt ut fortjente. Sandefjord hadde på forhånd tatt mål av seg til å spille sin tredje cupfinale i løpet av de fire siste år. Men det unge velspillende, fremadstormende Rosenborg-lag ville noe ganske annet og Sandefjords spillere var de aller første til å innrømme at Rosenborg vant fullt ut fortjent. Fotballforbundets president Aksel W. Floer som overvar kampen uttalte etterpå at vi nå har fått et meget populært finalelag til den avsluttende kamp i Oslo. Forbundets generalsekretær Nic. Johansen fremhevet den jevnhet som preget Rosenborg gode lag og mente at høyre half Olav Wang og indre venstre var de beste.

Kampens utmerkede dommer Birger Nilsen: Førsteomgangen var jevn, men Sandefjord ble rundspilt i annen omgang. Rosenborgs beste var Olav Wang og Kåre Rønnes fulgt av venstre half Egil Nygård.

Rosenborgs oppmann Richard Darell: Denne kampen er absolutt den beste vi har spilt noen gang. Første omgang var jevn. Darell vil ikke fremheve noen av spillerne – hele laget leverte en stor innsats. Darell holder ellers venstre half Hans Sperre som Sandefjords beste spiller.

Kåre Rønnes syntes at alle hans kamerater var jevnt gode. Rønnes mente at Sandefjord hadde et dårlig forsvar og uttalte at det hadde vært artigere å vinne over Sandefjord med Thorbjørn Svenssen på plass.

Sandefjords oppmann Odd Gjertsen hadde ikke trodd at Rosenborg-laget hadde vært så godt annen omgang ble jo fullstendig dominert av trønderne. Rosenborg vant fortjent, men i meste laget, sa han.

Hans Sperre, Sandefjords lagkaptein: – Rosenborgs wingløpere ble sluppet altfor lett frem i annen omgang da våre backer sluttet å markere dem. Det førte til at Rosenborg fikk i stand sitt effektive småspill i trekantkombinasjoner og vingene som er meget farlige kom helt til sin rett. Rosenborg vant fortjent, men for meget. Laget spilte flott fotball og får de det til å gli slik i finalen også, er de norgesmestre.

Thorbjørn Svenssen måtte følge kampen fra tribunen med høyre fot i gips. Han sa etter kampen at Rosenborg vant fortjent, men slapp litt for lett frem enkelte ganger i annen omgang, Rosenborgs beste var desidert høyre half Olav Wang og indre venstre Kåre Rønnes. Sistnevnte er en ypperlig spiller. Svenssen viser til Sandefjords meget sterke periode mot slutten av første omgang. Da burde Sandefjord hatt et par scoringer som sannsynligvis ville ha avgjort kampen til «ballklubbens» fordel. Ellers er han ikke fornøyd med Sandefjords innsats – det så ut som om flere av Sandefjords spillere ikke var interessert i å nå frem til finalen.

Arne Aanstad, Adresseavisen